Digital utlevering av journaldata skjer i dag hovedsakelig ved meldingsbasert kommunikasjon. På samme måte som å sende en e-post, krever meldingsbasert kommunikasjon at det er en kjent avsender og mottaker, for eksempel når pasienten er i et planlagt behandlingsforløp.

En behandler av en pasient i en akuttsituasjon vil ikke kjenne til hvem som har utvekslet meldinger om tidligere behandlinger og har ikke selv direkte tilgang til meldingene. Helseopplysninger lagres lokalt hos de aktørene pasienten besøker. Dataene er ikke eksponert for omverden med det første, så for å tilgjengeliggjøre de må de deles enten manuelt eller digitalt. 

I Pasientens journaldokumenter blir informasjonen tilgjengelig i form av felles register som alle deltakende virksomheter kan gjøre oppslag i på ethvert tidspunkt, og få tilgang til journaldokumenter de har rett til å gjøre oppslag i. Rettighetene baseres på helsepersonellets rolle, virksomhet og behandlerrelasjon.

Meldingsbasert utveksling – en til en

Forenklet diagram over utvekslingen av journalinformasjon med Pasientens journaldokumenter – en-til-mange

Det er mange historier fra pasienter som opplever det belastende å måtte holde rede på og huske vesentlige detaljer om sin sykehistorie og i tillegg måtte gjenta og gjenfortelle historien korrekt ovenfor stadig nye helsepersonell som møter dem. Helsepersonell ender dermed ofte opp med å ringe virksomheten der pasienten fikk behandling sist. Basert på tillitt utleveres opplysninger per telefon, fax eller budbil. Dette er usikre rutiner når det gjelder innhenting av pasientens samtykke, personvernsrettigheter og om utleveringen av opplysninger loggføres.

"Manuell" deling av journaldokumenter

Høy klinisk nytte hos de fleste

I en spørreundersøkelse utført av Norsk helsenett svarer 80 % av helsepersonell at Pasientens journaldokumenter gir høy klinisk nytte i deres arbeid, dette gjelder alle legene ved Kommunal Akutt Døgnenhet (KAD), Legevakt og Sykehus.
Helsepersonell rapporterer at de har nytte av løsningen både ved akutte og planlagte behandlingssteder. Bruken er svært høy blant leger ved legevakten i Oslo og blant sykepleiere med koordineringsansvar på akuttmedisinsk enhet ved sykehus. Men bruken er også høy ved KAD i Bodø og i Oslo. Intervjuobjektene ved KAD i Oslo, forteller at de nå benytter Pasientens journaldokumenter som rutine ved behandling av hver eneste pasient.

Pasientens journaldokumenter gir høy nytte ved behandling av ukjente pasienter med komplisert sykdomshistorikk eller som befinner seg i tverrfaglige behandlingsløp
Behandling av pasienter med flere ulike lidelser eller kompliserte sykdommer involverer gjerne flere institusjoner og omsorgsnivåer i helsevesenet. [...]

Legevakten møter eksempelvis en del pasienter i akutte situasjoner, der liv og helse står på spill og der psykiatriske vurderinger av suicidale pasienter har støttet dem i vanskelige beslutninger om hva som er det beste for pasienten. [...]

Helsepersonell uttrykker at tilgang på tidligere psykatrivurderinger kan redde liv.

Regulering av brukerens rett til oppslag i journaldokumenter

Innbygger har rett til å gjøre oppslag i journaldokumenter som er lagret om de, og har tilgang til å sperre muligheten for oppslag i dokumenter for enkelte helsepersonell eller enkeltpersoner. Journaldokumenter kan skjermes for innbygger, skulle det være manglende kontekst til dokumentet som først må gis ved konsultasjon eller ved fare for pasienten.

Se Begrepsliste for oversikt over de forskjellige reguleringene

Eksempel: Uttalelse fra pasient:

Jeg vil ikke at dr. Olsen, som er min tremenning skal få tilgang til min journal
Jeg vil ikke at min fastlege skal få tilgang til informasjon om min abort
Jeg vil ikke at noen får tilgang til journalen min, bortsett fra dr. Hansen og dr. Nilsen
Jeg vil ikke at andre enn de som jobber på Olafiaklinikken skal se min journal

Aktører

Alle aktørene har i varierende grad behov for bruk av Pasientens journaldokumenter for å kunne dele data om pasientene virksomheten har behandlet på tvers av helsesektoren.

Aktører i Pasientens journaldokumenter blir delt opp i to hovedkategorier:

• Innhentende (også kalt dokumentkonsument) er relevant personell som skal benytte seg av dokumentene. For å få muligheten til å gjøre oppslag i journaldokumentene må det foreligge et tjenstlig behov.

• Utleverende (også kalt dokumentkilde) er den som tilgjengeliggjør dokumentene for den innhentende. Dette er en virksomhet som har dokumentet lagret i deres dokumentlager.

Primærhelsetjeneste (Helsetjenesten utenfor institusjon):

• Fastlegene

• Hjemmesykepleie

• Helsesøstre

• Fysioterapeuter

• Ergoterapeuter

• Logopeder

• Fysioterapeuter

• Kiropraktorer

• Sykehjem og bo- og servicesentre

Spesialisthelsetjenesten (Sykehus):

• Regionale Helseforetak (RHF)

  • Helse Nord

  • Helse Sør-øst

  • Helse Vest

  • Helse Midt-Norge

• Sykehus

Brukerflater

Brukerflater eller brukergrensesnitt er i denne konteksten systemløsninger som tillater brukeren å hente ut journaldokumenter. Per i dag er det hovedsakelig to grensesnitt for å se pasientinformasjon ved bruk av Pasientens journaldokumenter.

• Helsenorge.no er en dokumentkonsument som innbygger benytter seg av for å få tilgang til sine helserelaterte dokumenter. Innbygger kan også laste ned dokumentene om seg selv, og se hvem som har lastet ned/sett på et dokument."

• "Eksterne dokumenter" i egen EPJ er direkte integrasjon mellom PJD API-grensesnitt og leverandørens journalsystem

• Kjernejournal er et system som brukes av helsepersonell for å gjøre oppslag i pasientens helserelaterte dokumenter.

  • For virksomheter som har en egen elektronisk pasientjournal (EPJ), vil de ha en integrasjon mot kjernejournal, og få opp kjernejournal i en egen webapp (Kjernejournal Portal)